Verdiløs eller umistelig?

Aftenposten Aften 02.10.2006

Grønne områder.

Når noe skal bygges, særlig av stat eller kommune, kaster utbyggeren ofte sine øyne på de grønne områdene i byen. De ligger der åpne og ofte, ustelte og innbyr til planlegging og drastisk forandring.

Utbyggerne mener det er uøkonomisk med et område som brukes kun i ett plan når det faktisk kan bygges et hus med bilparkering under og mange etasjer med butikker, leiligheter og kontorer over bakken. De vil foredle nærmest ubrukte uteområder til møblerte og opplyste interiører.

Mange utbyggere og politikere gleder seg over byens offentlige parker, men ellers synes de at andre ubebygde områder i Oslo har verdi bare i den grad de kan utvikles til noe annet. Når en barnehage eller et sykehjem skal bygges, er det lett å ta disse «gratis» tomtene. Ofte brukes en bydels grønne særpreg i markedsføringen av et byggeprosjekt samtidig som prosjektet er med på å ødelegge dette grønne særpreget.

Umistelige
Vi i Fortidsminneforeningen mener at de ubebygde løkkene er umistelige. De har kvaliteter som går tapt for alltid ved utbygging. Friområdene med sine trær og gressbakker er de siste rester av terrenget og naturen som fantes i Oslo-området før byen ble bygget ut.

Løkkene og grøntområdene viser spor av byens kultur. De forteller om et hage- og jordbruksmiljø der tidligere generasjoner levde i hverdag og fritid. Hvis vi skal forstå byens historie og det livet som er borte, trenger vi i høy grad de sistegrønne flekkene.

De grønne løkkene og ubebygde områdene i Oslo er beboernes nærmeste friområder for friluftsliv, trening og avslapning i den vanlige hverdagen. Barn leker, gamle møtes og prater, folk lufter hunder og joggere i alle aldere løper seg til helse og humør. I forhold til folketallet i byen er det ikke for mange grønne lungene i Oslo. De er for få.

Utbyggerne i Oslo bor sjelden i de områdene de bygger ut, men i sine villaer i nabokommunene eller nær markagrensen. Med båter på fjorden og hytter på fjellet trenger de selv ikke noen grønne lunger i Oslo.

Langsiktige planer
Utbyggingen og utviklingen i Oslo har i mange år vært altfor tilfeldig og overlatt til utbyggerne. Kommunen må nå registrere det som finnes igjen av grønne områder i privat og offentlig eie, og vurdere hvor nødvendige de er i dag og i fremtiden.

Ved byggeprosjekter må de nødvendige serviceinstitusjonene planlegges helt fra starten, slik at behovet for barnehager og skoler ikke kommer som en overraskelse og må presses inn på ledige friområder!

Knut Langeland, medlem Antikvarisk utvalg,
Fortidsminneforeningen, Oslo og Akershus