Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen rettet i 2007 flengende kritikk mot Miljøverndepartementets håndtering av bærekraftig arealplanlegging i Norge. Rapporten fra 2007 viser at den kommunale arealplanleggingen er preget av «foreldede og få helhetlige arealplaner, og at arealplanleggingen i økende grad styres av private interesser og enkeltplaner» (s. 84).

Aksjonsgrupper for bynatur

Grasrota reagerer nå mot den manglende interessen for bynatur og grønne lunger. Aksjonsgrupper har i de senere årene dukket opp mange steder i landet, som i Bodø med aksjonen Bevar Rønnvikjordene, i Oslo med Nettverket for grønne lunger, i Arendal der de slåss for bypark osv. Avisinnlegg viser at folk bekymrer seg for det grønne som forsvinner med kampen for Marienlyst skole- og parsellhage som et ferskt eksempel.

I Aftenposten 3. desember påpeker forfatteren Henrik Hovland at konflikten på Marienlyst er del av et større mønster: «Oslos politikere har i en årrekke hatt så liten respekt for byens grønne lunger at de har brukt dem som billige tomter til alskens gode formål.»

Hva skjer?

Mobiliseringen mot nedbygging av bynatur må sees i sammenheng med overordnede politiske mål om fortetting siden tidlig 1990-tall. Fortetting er nødvendig for å motvirke byspredning som gir økt transportbehov, økte CO2-utslipp, nedbygging av dyrket mark og skoger utenfor byene. Det en kunne ha forventet, var et samtidig sterkere fokus på betydningen av fortetting med vekt på kvalitet.

Mindre engasjement

Riktignok gjennomførte Miljøverndepartementet Miljøbyprosjektet med mange gode ansatser til en mer bærekraftig bypolitikk, der de involverte byene bl.a. kartla grønnstrukturen sin og utarbeidet grønnplaner. Etter at prosjektet var over for åtte år siden, har det vært langt mindre politisk engasjement på feltet. Hverken Bondevik-regjeringene eller den rødgrønne har hatt miljøvernministre som har frontet temaet på samme måte som Thorbjørn Berntsen gjorde.

Antologien Norsk natur - farvel? fra 2008 gir et generelt innblikk i hva som skjer med norsk natur. Et av kapitlene tar for seg den bitvise og uplanlagt nedbyggingen av bynatur. En studie fra Oslo viser for eksempel at vegetasjonskledte områder tilsvarende 640 fotballbaner ble nedbygd fra 1994-2006. En studie fra Statistisk sentralbyrå viser at på landsbasis er 15 prosent av tettstedenes åpne arealer, dvs. slike som er eller kan bli grønne, bygd ned i perioden fra 1999-2005.

Hvorfor grønne lunger?

Miljøvernministeren har nettopp nedsatt et utvalg som bl.a. skal utrede behovet for tilpasninger til konsekvenser av klimaendringene. Har han tenkt på betydningen av byenes grønne områder i denne sammenhengen? For i en tettere og mer bærekraftig by er det biologiske mangfoldet inne i byene nødvendig.

Viktig for livskvalitet

Svenske undersøkelser viser at hvis grønne lunger ligger mer enn 10 minutter unna boligen, halveres bruken. Ifølge danske undersøkelser reduseres stress for beboere nær parker. Grønne lunger er m.a.o. god folkehelsepolitikk og viktige for livskvalitet.

Vegetasjonskledte arealer kan også benyttes til å håndtere direkte klimakonsekvenser knyttet til økte vannmengder og rasfarlige jordmasser. Fortsetter vi nedbyggingen i dagens takt og så lite planmessig som vi gjør nå, undergraver vi m.a.o. muligheter til å tilpasse oss endrede klimaforhold.

Hva kan vi gjøre?

Oslo Arbeiderparti etterlyste nylig bedre overvåking og kartlegging av grøntområder, samt en lov tilsvarende Markaloven for de grønne lungene. En kartlegging og overvåking av urban grønnstruktur er et viktig initiativ for å få mer kunnskap om den grønne ressursen i byene.

Et utviklingsarbeid på dette området ved hjelp av satellittdata, er påbegynt gjennom et samarbeid mellom Institutt for landskapsplanlegging, Norsk Regnesentral, Oslo og Omland Friluftsråd og Geodatasenteret i Arendal. Utfordringen er å sikre et nasjonalt forpliktende arbeid over tid, og at det ikke bare blir nok et pilotprosjekt, glemt etter få år. For å sikre grøntarealene er det også behov for normer og minstekrav.

Samme status som friluft

Men fremfor alt trenger Norge bedre og mer helhetlig planlegging, slik Riksrevisjonen etterlyser. Dette krever at parkpolitikk etableres som politikkfelt med samme status som friluftslivspolitikken.

Utearealene og byenes grønnstruktur er bokstavelig talt en «mellomromstruktur» som faller mellom alle stoler både statlig og lokalt. Det må vi gjøre noe med skal vi nå målene om bærekraftig byutvikling.

Blir dette et tema for utredningen din om klimatilpasning, Erik Solheim?

«Park-politikk må ha samme status som friluftslivs- politikk»