Setter endelig markagrense
Aftenposten Aften 19.12.08
Thomas Olsen
Samtidig har Miljøverndepartementet tegnet en endelig markagrense, som skal trygge at byfolk får beholde et friluftseldorado rett utenfor stuedøren eller et steg ut av T-banevognen.
- Dette er en gledens dag. 17. mai for Oslo og folk i Oslo-regionen, sier Erik Solheim (SV) smilende under en grå himmel. Miljøvernministeren har kommet inn fra markatåken over Sognsvann. Han tror mange har sett frem til denne dagen.
- Denne saken har versert i norsk politikk siden etter andre verdenskrig, så det er på tide at vi får det til. Endelig er vi i mål. Det viktige med loven er det langsiktige perspektivet, at vi får markagrensene lovfestet. Det betyr at Oslomarka ikke lenger spises opp i et snikende tempo, der man tar en teig her og får et byggefelt der. Det unike med Marka er at den ligger kloss inntil der en million mennesker bor. Det er et unikt friluftsområde, samtidig som det er verneverdig natur sier Solheim, som selv er godt bevandret i de forskjellige delene.
Vil ha folk ut
I lovforslaget legges det opp til et strengere og mer enhetlig vern. Byrådet i Oslo fryktet det ville bli vanskelig å utvide Tryvann og andre idrettsanlegg. Slike detaljer vil ikke Solheim drøfte, men han viser til formålet om å tilrettelegge for aktivitet og en hjemmel for å gi grønt lys til ulik bruk av marka.
- Vi skal i utgangspunktet verne for kommende generasjoner, men vi verner Marka også ved at folk bruker den. Hvis alle blir sittende inne foran PC-ene, ville det vært mye mindre interesse for å verne Marka. Vi skal selvsagt gå opp detaljer med berørte kommuner. Parolen vår er å unngå Stutum-grenser, sier Solheim.
- Vil ikke markavern nå føre til mer press på byens grønne lunger. Det trengs 50 000 boliger i Oslo før 2025?
- Vi må heller kunne bygge høyere, som i andre byer. Og det er store områder innenfor Oslo som kan bygges ut, uten å ta en eneste grønn plass. P-plasser kan erstattes av P-hus. Men vi kan ikke spise av Marka. Oslos unike kvalitet at vi kan ta banen 20 minutter i ulike retninger og være i Marka. Uten vern hadde Marka etter all sannsynlighet blitt spist bit for bit, til vi hadde blitt sittende igjen med noen små områder rundt Mylla og Fyllingen, sier Solheim.
thomas.olsen@aftenposten.no
Markaloven
Regjeringen legger i dag frem et eget lov for langsiktig vern av Oslomarka. Samtidig lovfestes endelig marka-
grense.
Det innføres generelt byggeforbud, også for landbruket. Miljøverndepartementet må godkjenne alle planer for Marka.
Skogbruket blir ikke regulert i loven, men det åpnes for særskilt vern av skogsområder, for eksempel der det finnes gammel «eventyrskog».
Verneområdet er 1700 kvm og ligger i 19 kommuner. Når loven etter planen trer i kraft fra 1. september, opprettes egne naturoppsyn.
HVA betyr Marka for deg?
Johan Gørbitz (74), Ris,
med Kira
- Jeg bruker den hver dag. Jeg sykler, går på ski eller lufter Kira. Det er bra med en markalov, men jeg er ikke glad i utbygging noe sted jeg. De kan ikke verne nok.
Barbro Valebjørg (56), Nordberg,
med Amy
- Jeg har nesten vokst opp i Marka, på Kjelsås. Vi var i Maridalen hele tiden, og ble glad i å gå på ski. Jeg er litt skeptisk til å verne, jeg syns det er trist at alt gror igjen over alt, De gamle plassene i Marka blir ikke tatt vare på. Det er viktig å holde stedene åpne. Noen kan bli litt fanatiske i forhold til markagrensen. Men det er viktig med litt vern, for vi er heldige som har Marka.
Martin Skaugen (24),
Bislett
- Marka er en del av hverdagen min. Jeg gjør alt, sykler, løper og går på ski. En dag ute i skogen gir en helt annen opplevelse enn å være inne og trene. En vernelov er kjempeflott. Det er mange i Marka, men jo flere som får holdt seg i aktivitet, jo bedre.