Han advarer mot å spise oss innpå marka bit for bit - det er nettopp naturen nærmest byen som vi bruker mest.

Hurra, Bøhler og Arbeiderpartiet for å slå et slag for natur og nærmiljø! Marka må beskyttes - men til hvilken pris? Hvis straffen for å frede marka er at grønne lunger inne i Oslo bygges ut, så er kostnaden for høy. Enten det heter Tøyenparken, Frognerparken, Sankthanshaugen, Thorshovparken eller Husebyskogen, så er det i denne hverdagsmarka at vi henter livskvalitet i hverdagen. Det er her vi får naturoppleveleser og mosjon i arbeidsuken.

To timer om dagen med fysisk aktivitet sier helsemyndighetene at barna trenger. Voksne trenger en time.

Fysisk aktivitet og natur gir livskvalitet og forebygger fysiske og psykiske lidelser. Men hvis man må sette seg i bilen eller på T-banen hver dag for å få en times spasertur uten biltrafikk, så er det et uoppnåelig mål. Særlig for folk med små barn. Innen alle har tisset, funnet vottene sine, kommet seg inn i bilen eller på T-banen og kjørt eller toget til marka gjennom rushtrafikken, så er tiden og kreftene oppbrukt. Med andre ord: Det blir ikke gjort på en hverdag.

Da er det noe helt annet å kunne gå ut i det grønne - en grønn lunge i byen. Før man fryser markagrensa, må det fastesettes som en rett at alle skal kunne gå til sin nærmeste naturopplevelse! Alle resterende grønne lunger inne i byen må fredes. Det er her vi henter krefter i hverdagen.

Ambassadestrid

Også i byens grønne lunger foregår det bitre strider. På Torshov har man heldigvis reddet grøntområder fra utbyggernes klør. I den vesle Husebyskogen ser vi nå med fortvilelse på at folk kan blir utestengt fra en tredel av den tilgjengelige del av skogen. Her har den amerikanske ambassade bestemt seg for å gjerde seg inne på førti mål - seks fotballbaner - bak et mange kilometer langt stålgjerde som er tre og en halv meter høyt. Som i Märthas og Aris tilfelle i Lommedalen er det sikkerhet og terrorfare som er argumentet for å ta av grøntområdet. Et stort oppland rundt Husebyskogen mister en betydelig del av friområdet. Idrettslaget Njård mister treningsområdet for hundrevis av barn.

I strid med det mange tror, er det få grønne lunger i denne delen av byen.

Plan- og bygningsetaten skriver at bydelen «preges av mangel på grøntområder.» Dette overgrepet på natur og livskvalitet kan Jan Bøhler og Oslo Ap stoppe dersom de mener det de sier.

Hverdagsmarka taper

Hvis man må velge mellom å bygge i marka eller bygge i byens grønne lunger - så er det viktigere for helse og livskvalitet å beskytte de grønne lungene. Dette må vi tore å ta en debatt om. I den debatten har byens grønne lunger en ulempe. Hverdagsmarka er ikke like vakker som idyllene i Oslomarka. Bilder fra Husebyskogen eller Torshov fremkaller ikke like sterke natur-følelser som bilder fra Bonna. Dermed er det ikke like opplagt at vi må verne disse områdene. Bonna er pent, enda penere med Jens Stoltenberg i forgrunnen. Journalistene blir frelst av idyllen, og, selvfølgelig, dette må ingen finne på å ødelegge!

Journalistene som kommer til Husebyskogen og ser på ambassadetomten ved Njårdhallen for første gang, grøsser når de ser hvor mye som vil forsvinne, men de får ikke den salige opplevelsen av søndagsidyll. Og man ser jo ikke ved første øyekast at det er flere mennesker på en torsdag i Husebyskogen enn på en hel uke på Bonna.

Men selv om Husebyskogen taper missekonkurransen, er den mye viktigere enn Bonna for folks livskvalitet og helse. «Nå må vi sette ned foten en gang for alle for å hindre at det blir en slik "bit for bit"-utvikling,» skriver Jan Bøhler.

Godt sagt. Men foten må først settes i hverdagsmarka.