Bevar Oslos grønne lunger!

Aftenposten Aften 3. desember 2008

Til byrådsleder Erling Lae. Oslos politikere må slutte å bruke byens grønne lunger som billige tomter for gode formål.

Av Johannes Jensen krokodille, og Henrik Hovland forfatter
Kjære Erling Lae. Undertegnede er to personer, Johannes Jensen, en krokodille bosatt på Majorstuen, og Henrik Hovland, barnebokforfatter. Når vi skriver dette brevet skyldes det tre ting:

Vi er veldig glade i grønne lunger (Det er en ting krokodiller og forfattere har felles).

Vi er veldig glade i Marienlyst parsellhage, som er stedet der Johannes Jensen møtte kjærligheten i boken Johannes Jensen og kjærligheten.

Marienlyst parsellhage er truet av utryddelse (Det er en ting krokodiller og parsellhager har felles).

Bor på Majorstuen

Bøkene om Johannes Jensen har etter hvert nådd et stort publikum. Oscar-vinneren Torill Kove har laget noen fantastiske illustrasjoner. Vi har også hatt flaks. Men en ting som ikke skyldes tilfeldigheter er bøkenes lokale tilknytning. Krokodillen Johannes Jensen har en spesifikk bostedsadresse (Dybwads gate 3) i en spesifikk by: Oslo. Han arbeider ved Oslo ligningskontor, og når han skader halen havner han på Oslo legevakt. I bøkene er klima, arkitektur, skikker og kjønnsroller norske. Det skaper presisjon i språket og gir historiene troverdighet. Det er i hvert fall ambisjonen.

Truet av utslettelse

En forfatter av slike historier trenger steder med kvaliteter som kan tilføre handlingen noe, og gjerne steder som fortjener å bli fremhevet. I Johannes Jensen og kjærligheten der Johannes Jensen treffer Frida, måtte vi finne steder i Majorstu-området der romantikken kunne blomstre. Valget falt på Frognerparken og Marienlyst parsellhage. Frognerparken vet alle hvor er. Marienlyst parsellhage (opprinnelig en skolehage) er en liten grønn lunge bak Marienlyst skole. Det er et unikt sted i lokalmiljøet, og nå er det truet av utslettelse.

Sosial møteplass

Mange er neppe klar over hvilken viktig sosial møteplass en parsellhage er. Det er et sted for dyrking både av grønnsaker og vennskap. I en parsellhage deltar folk på tvers av generasjonene, og aldersspennet er stort. Her er både barnefamilier og enslige. Nylig skrev Aften om 83 år gamle Solveig som ble bisatt i Vestre Krematorium uten at noen kom i begravelsen. Alt presten visste var at hun likte roser og å lese bøker. Vi hadde unt henne å ha en parsell å gå til, og det nettverket hun der lett kunne ha fått.

En by med mye ensomhet

Det finnes mange skjebner. I Marienlyst parsellhage har vi truffet mennesker som opplevde at parsellhagen var noe av det viktigste de hadde i livene sine. Det var der de fant ro. Det var der de ble sett. Da de døde ble de fulgt til graven av venner fra parsellhagen som hadde med seg en hjemmelaget krans med blomster fra hagen. Oslo er en by med mye ensomhet. Bør det ikke være et mål å bevare de velfungerende møteplassene? Har Oslo kommune forstått hvilken verdi parsellhager har for fysisk og psykisk helse?

Parsellhagen skal ofres

Marienlyst parsellhage skal ofres fordi noen vil bygge en barnehage inne i Marienlyst skole, og barnehagen vil trenge et uteområde. Å gjøre hagearealet til barnehagens uteområde innebærer at man fratar elevene på Marienlyst muligheten til å gjenoppta skolehagedriften. Planene er i strid med Oslo kommunes Byøkologisk program der et av målene er å øke arealet til skole- og parsellhager.

Hvilke fordeler skolebarna vil ha av å få en barnehage inne i skolebygningen, kan man også lure på. Uansett er det neppe særlig spennende å tilbringe de første seksten årene av livet under ett og samme tak.

Ubebygd tomt i nærheten

I mediene er det kommet frem at det finnes en ubebygd tomt like i nærheten som Omsorgsbygg mener vil egne seg godt til en barnehage. Marienlyst Vel anbefalte å bruke denne tomten allerede for to år siden. Men alternativer til en barnehage inne i skolen har aldri vært utredet. Det er visst enklere og billigere å bygge ned grøntområder.

Grøntområder bygges ned

Konflikten rundt hagearealet på Marienlyst er en del av et større mønster. Oslos politikere har i en årrekke hatt så liten respekt for byens grønne lunger at de har brukt dem som billige tomter til alskens gode formål. På midten av 90-tallet ble blant annet Nordjordet parsellhage bak Vigelandsanlegget ofret for å gi plass til en barneskole.

I dag er det barnehager som spiser av grøntområdene. Collettløkka, Vestre Aker-skogen, Geitmyra skole- og parsellhage og Marienlyst parsellhage, er bare en håndfull eksempler på grøntområder i nærmiljøet som politikerne kan tenke seg å bygge ned.

Barna i Oslo trenger skoler og barnehager, men de trenger også parker og parsellhager, skolehager, løkker og villnis. Det er intet samsvar mellom festtalene om Oslo som en miljøby, og det kommunen faktisk gjør. Gode formål settes opp mot hverandre, og på sikt vil grøntområdene forsvinne - bit for bit.

Kan du si nei til en krokodille?

Kjære Erling Lae. Vi har sett at du har flagget Oslo som en miljøby, og vi tror du mener det oppriktig. Oslo trenger politikere som evner å tenke prinsipielt og langsiktig, og som er villige til å ta de grepene som er nødvendige for å forsvare byens grønne lunger. Vi vil gjerne gi deg noen innspill, og inviterer oss selv til et møte.

Å si nei til en forfatter er kanskje ikke så vanskelig, men tør du si nei til en krokodille?