I Norge er det derimot dårligere stilt med Solheims innsats. I byer og tettsteder over hele landet brukes grønne lunger som billige tomter for gode formål. Skoler og barnehager trenger plass. Verdifulle grøntarealer forsvinner bit for bit.

Denne søndagskommentaren skulle egentlig handlet om krigen i Kongo, men så skjedde det noe. Sammen med en krokodille skrev jeg et innlegg i lokalavisen, og siden har ikke telefonen stått stille.

All politikk er lokal

Jeg skriver barnebøker om Johannes Jensen, en krokodille bosatt på Majorstua i Oslo.

I Johannes Jensen og kjærligheten, der Johannes Jensen treffer Frida, måtte jeg finne steder i lokalmiljøet der romantikken kunne blomstre. Valget falt på Frognerparken og Marienlyst parsellhage. Frognerparken er kjent for de fleste. Marienlyst parsellhage er en liten grønn lunge mellom Marienlyst skole og NRK. Det er et unikt sted i nærmiljøet, som nå er truet av utslettelse.

Johannes Jensen og jeg ba derfor Oslos byrådsleder Erling Lae bevare hagen for fremtiden. Responsen fra avisleserne var overveldende, og understreket sannheten i ordtaket til Tip O'Neill, den legendariske lederen for Demokratene i Kongressen i USA: «- All politics is local».

Velger billigste løsning

Marienlyst parsellhage skal ofres fordi kommunen vil bygge en barnehage inne i Marienlyst skole, og barnehagen trenger et uteområde. Det innebærer at elevene for all fremtid fratas muligheten til en skolehage der. Planen er i strid med Oslo kommunes Byøkologiske program der et av målene er å øke arealet til skole- og parsellhager. Det mest provoserende er at det finnes en alternativ tomt like ved som brukes til gratis parkering for NRKs ansatte. Men å kjøpe eller ekspropriere alternative tomter koster penger. Å benytte hagearealet koster ingenting.

Når valget står mellom å ta vare på en verdifull grønn lunge eller en parkeringsplass, så velges den kortsiktige billige løsningen.

Eksemplet fra Oslo er dessverre typisk for mange kommuner. Det store barnehageløftet har økt presset mot de grønne lungene. Ingen er imot barnehager. De politiske skillelinjene i dag dreier seg om hvor barnehagene skal bygges.

Mangler vilje og penger

Professor Kine Thorén ved Universitetet på Ås overvåker grøntområder i norske byer bl.a. ved hjelp av satellittdata. Disse studiene viser at grøntarealene gradvis forsvinner, men hun fremhever Stavanger som et eksempel på at det går an å tenke langsiktig. Stavanger har over flere år systematisk kjøpt opp grøntarealer, ofte med en trussel om ekspropriasjon i bakhånd.

- I Stavanger har vi fått aksept for at den grønne infrastrukturen er like viktig og naturlig som veier og kloakkledninger, sier parksjef Torgeir Sørensen.

- Den politiske ledelsen ønsker å gjøre byen så attraktiv som mulig.

Mange kommuner har overordnede planer for å sikre grøntområder. Problemet er at de ofte ikke følges. Det mangler både politisk vilje og penger.

- Når det kommer til stykket har ikke en skole- eller parsellhage stort annet vern enn det et politisk flertall i en by til enhver tid er villig til å gi dem, forklarer parksjefen i Stavanger.

- Det finnes ingen statlige pålegg knyttet opp til kommunenes arealplanlegging som beskytter grønne lunger i byene tilsvarende det man har for å beskytte landbruksjord.

Trenger parker

Byenes grønne lunger trenger en statlig politikk. De trenger også penger. Det finnes en nasjonal pott til sikring av friluftsområder. På statsbudsjettet for 2009 er potten 34 millioner kroner for hele landet. På det samme statsbudsjettet er det satt av 600 millioner for å bevare regnskogen i Brasil.

- Vi kunne brukt 34 millioner hvert år i ti år for å oppfylle grøntplanene bare i Stavanger, sier parksjefen.

Barn i Norge trenger skoler og barnehager, men de trenger også parker og parsellhager, skolehager, løkker, skogholt og villnis. Det er flott at Norge har en miljøvernminister som er opptatt av globale miljøutfordringer og regnskogen i Amazonas.

Men en klok politiker gjør også lurt i å huske Tip O'Neills ord: All politikk er lokal.